Senatet åpner etterforskning av Russisk korrupsjon under Obama

Foto: Getty Images Illustrasjonsfoto: Russisk Konstruksjonskunst
OBS! Nyheter er ferskvare. Denne artikkelen er ikke oppdatert på 2 år. Fortsett gjerne å lese men ha i minne at den kan innholde utdatert eller direkte feil informasjon.

Det Amerikanske Senatets justiskomite har iverksatt en fullskala etterforskning om korrupsjon i en russisk atomsak.
De krever svar fra flere føderale byråer om de visste at FBI hadde avdekket korrupsjonen før Obama-administrasjonen i 2010 godkjente en kontroversiell uranavtale med Moskva.

 

Det er det amerikanske nettstedet The Hill som melder dette.

Senator Chuck Grassley, komiteens leder, får sin første sjanse til å ta opp saken offentlig på onsdag når han stiller spørsmål til justitssekretær Jeff Sessions under en tilsynshøring.

Selv om høringen var planlagt til andre formål sa andre medarbeidere de forventet at Grassley skulle stille spørsmål til Sessions om en historie publisert i The Hill på tirsdag som avslørte at FBI hadde avdekket bevis for at Russiske diplomater med tilknytning til atomindustrien deltok i en  racketeeringsordning som involverte bestikkelser, gjenytelser og hvitvasking av penger spesifikt utformet for å utvide den russiske presidenten Vladimir Putins atomkraftvirksomhet på amerikansk jord.

Bevisene ble først samlet i 2009 og 2010 men tjenestemenn fra Justisdepartementet ventet til 2014 før de formulerte noen tiltaler. I mellomtiden gav president Obamas multi-byråkomite for utenlandsk investering i USA (CFIUS) godkjennelse til Russlands Rosatom for å kjøpe et kanadisk gruveselskap kalt Uranium One som kontrollerte 20 prosent av amerikansk uranforekomster.

Komiteens medlemmer på den tiden omfattet tidligere advokat Eric Holder og tidligere statssekretær Hillary Clinton, hvis ektemann tjente store summer på taler og millioner i veldedige donasjoner fra Russland og andre enheter med interesse i utfallet av vedtaket.

Grassley sendte brev sent i uken til alle føderale byråer hvis ledere tjenestegjorde i CFIUS da vedtaket ble truffet, og krevde å vite om de var klar over FBI-saken før de stemte.

Han spurte også om den dokumenterte korrupsjonen som ble avdekket utgjorde en nasjonal sikkerhetstrussel som burde ha ført til at godkjenning av uranavtalen burde vært gjort ugyldig.

– “Det har nylig kommet komiteens for øre at ansatte i Rosatom var involvert i en kriminell virksomhet som involverte konspirasjon for å begå utpressing samt hvitvasking av penger i løpet av CFIUS-transaksjonen,” skrev Grassley i brevet adressert til Sessions.

– “Det faktum at Rosatom-datterselskapene i USA ble kriminelt undersøkt som et resultat av en amerikansk etterretningsoperasjon tilsynelatende rundt samme tidspunkt CFIUS godkjente Uranium One / Rosatom-transaksjonen reiser spørsmål om hvorvidt denne informasjonen var avgjørende for CFIUSs vedtak om å godkjenne transaksjonen” sa formannen.

Grassley er en av de få kongressledere som konsekvent har stilt spørsmål om uranavtalen og i 2015 fortalte byråene komiteen at de ikke hadde noen nasjonale sikkerhetsgrunner til å avvise Moskva-godkjenningen.

Disse representasjonene omtalte imidlertid hverken FBI-etterforskningen eller de nasjonale sikkerhetsspørsmålene som ble avdekket av agenter, inkludert det faktum at russiske tjenestemenn hadde kompromittert et amerikansk transportfirma som transporterte uran.

Grassleys krever svar på brevet fra byråene innen 26. oktober.

OBS! Nyheter er ferskvare. Denne artikkelen er ikke oppdatert på 2 år. Fortsett gjerne å lese men ha i minne at den kan innholde utdatert eller direkte feil informasjon.